Livsløp på Rockwool byggmatte

LIVSSYKLUS PÅ ROCKWOOL BYGGMATTE.




Rockwool er et stort multinasjonalt foretak som har som hovedoppgave å lage isolasjons-materialer for forskjellig formål av vulkansk stein. De har 23 fabrikker i 14 forskjellige land med hovedtyngde i Europa, men har også fabrikker i Amerika og Asia. De har isolasjon for forskjellig formål så som:

• Små og store bygg

• Brannsikring

• Flate tak

• Rør

• Marine

• Fasade

• Akustikkplater



HISTORIE

Ideen oppstod i 1920-årene da vitenskapsmenn etter et vulkanutbrudd på Hawaii fant noen ulldotter i naturen. Ifølge sagnet var det hårdotter, som vulkanens dronning Pelé, rev av i sinne.

Undersøkelser viste imidlertid at ulldottene hadde en annen, men også bemerkelsesverdig forklaring. Under et vulkanutbrudd blir stein fra vulkanens indre utsatt for så kraftig varme at den smelter og slynges opp i luften. Innen steinmassen treffer jorden igjen, har luftens avkjøling forvandlet steinene til ull. Det er denne prosess som hver eneste dag gjenskapes i Rockwools produksjon.



I denne lille utredningen tar vi for oss vanlig byggmatte som er brukt over alt til isolasjon i gulv vegger og tak i Norge.



Kilder som er brukt er:

• www.rockwool.no

• Fabrikksjef i Rockwoolfabrikken i Trondheim Frode Humbernes

• Store norske leksikon www.snl.no



UTVINNING AV RÅSTOFF

• Hovedbestanddelen av Rockwool er vulkanske bergarter.

o Diabas.

 Mesteparten av Rockwool består av denne bergarten. Den fra et dagbrudd i Trondheim, 10 km fra fabrikken og transporteres med lastebil til fabrikken. Der siktes den for å få ut støv og finstoff før steinen går inn i ovnen.

o Anortsitt.

 Det er flere forekomster av denne bergarten i Norge. Det finnes i Bergensområdet, i Rogaland og i Gudvangen i Sogn og Fjordane. Dette fraktes til fabrikken og brukes til produksjonen

o Dolomitt.

 Det er brudd i Salten, Rana, Porsanger, Sørfold, Fauske, Vefsn, Ballangen. Det er store mengder i Dolomittene i Italia (Kilde: Store norske leksikon, www.snl.no

o Jernholdig slagg

 Før jernverket i Mo i Rana ble nedlagt brukte Rockwool fabrikken i Trondheim slagg fra denne fabrikken i produksjonen av isolasjon.

o Koks

 Dette produktet kommer med lasteskip fra Kina. Det brukes også anodeavfall fra aluminiumsproduksjonen til Norsk Hydro.



• Rundt om i de forskjellige fabrikkene som Rockwool har brukes det flere forskjellige råvarer. I fabrikken i Doense i Danmark bruker hovedsaklig resirkulerte produkter, bl.a. slamavfall fra forskjellige produkter.



PRODUKSJON

• Koks blandes med råvarene og varmes opp med varmluft som varmes med gass til man får den ønskede temperatur på 1800 grader og det blir en flytende masse.

• Denne flytende massen blir slynget ut som tynne fibre som blir tilsatt binde- og impregneringsmiddel. Etter avkjøling og herding blir isolasjonsmaterialet bearbeidet til plater, matter m.m.

• Avskjær og overskuddsmaterialer føres tilbake som råvare i produksjonen.

• Binde- og impregneringsmidlene som brukes i produksjonen har gode miljøegenskaper og har ikke blitt krevd utskiftet i de siste 6 årene som Frode Humbernes har arbeidet ved firmaet.



TRANSPORT OG DISTRIBUSJON

• For å optimalisere emballeringen av Rockwool er det gjort følgende:

o Lage et mindre volum på produktet, for minst mulig transport. Med den nyeste teknologien kan de nå komprimere disse mattene 60%.

o Emballasjen er plast og engangspaller i tre og resirkulerbare

• Distribusjon

o Transport av Rockwool fra fabrikk til utsalgssteder og forbrukere skjer nesten utelukket med lastebil.

o Disse lastebilene kan ta med seg retursekker av overskudd og avskjær, men det brukes ikke i noen særlig grad.



MARKEDSFØRING OG SALG

Det ser ut som at de er gode på markedsføring.

• Godt utviklet nettside med tilgang til god informasjon

o Forskjellige produkter

o Forskjellige tekniske løsninger

 Tilgang til et godt utvalg av brosjyrer på nett eller på papir

 God tilgang til bruksveiledninger og forslag til løsninger.

o Miljø

 Miljørapporter

 Referanse til miljøkrav fra EU

 Sosialt ansvar

- Menneskerettigheter

- Personalstandard

- Miljø

- Korrupsjonsbekjempelse

 Tilgjengelige HMS datablad for sine produkter

o Dokumenterte godkjenninger av sine produkter



BRUK

• Produktet skjæres gjerne med spesialkniv eller et tilpasset skjærebord for isolasjon.

• Produktet avgir støv under forming og montering. Dette har imidlertid blitt bedre i de senere årene, da isolasjonsmattene har blitt tilført støvdempningsolje.

• HMS databladet sier at ”Bruk av mineralull medfører ikke helsefare ved normal håndtering. Støv kan medføre mekanisk irritasjon i øynene, nese og svelgets slimhinner. Grove fibre kan gi mekanisk irritasjon på huden.”

• Som verneutstyr kan man bruke støvmaske, hansker eventuelt heldekkende kjeledress. Det finnes også systemer som filtrerer luften som er i rommet og blåser den inn under et visir som festes på hjelmen.

• Om rengjøring av arbeidsplassen sier HMS databladet følgende: ”Renhold skal skje med minst mulig støvavgivelse, f. eks. ved støvsuging. Ved feiing bør gulvet fuktes. Unngå tørrfeiing og blåsing med trykkluft.”

AVHENDING

• Resirkulering.

o Det er fullt mulig og ønskelig med retur av brukt Rockwool isolasjon samt avskjær og overskudd.

o Det er laget spesielle retursekkesekker for resirkulering av Rockwool.

o Det er ikke utbredt i særlig grad, men i Trondheim, men i nærheten av fabrikken er det sporadiske tilfeller av retur for resirkulering.

• Deponering

o Hus som blir revet slik at man kan få tak i isolasjonen uten at den blir forurenset av andre bygningsavfall kan resirkuleres. Det er imidlertid ikke gode retursystemer for slikt avfall, og hus må gjerne rives for hånd om slikt hensyn skal ivaretas. Mange hus som skal rives blir revet med tung redskap og avfallet blir deponert.

MILJØMESSIG BÆREKRAFT

Områdene som fabrikken i Trondheim arbeider mest med når det gjelder bærekraft på miljøsiden er:

o Komprimering av produktet for å spare på transportutgifter.

o Lage systemer for resirkulering av avskjær og brukt isolasjon

o Etter hvert kommer også systemer for å resirkulere forurenset isolasjon.

o Koksen som blandes med steinen i smelteprosessen kommer i dag fra Kina. Det arbeides nå mer med å ta dette fra anodeavfall fra aluminiumsfabrikker i Norge.

Dette er en besvarelse på en oppgave som er gitt til oss studenter som går første året på yrkesfagstudie på høyskolen i Akershus. Oppgaven lød slik: ”Velg et produkt eller aktivitet innenfor ditt yrkesområde og gjør en livsløpsanalyse av dette.” Jeg heter Harry-Ottar Nilssen og går Bygg- og Anleggsfag. STANGE, 14.10.10

Syntetiske kuldemedier

Grunnleggende ferdigheter THOMAS BERGERSEN 13.10.10


Bærekraftig utvikling

SYNTETISKE KULDEMEDIER

Kuldemedier er stoffet som overfører energien i et kulde/varmepumpeanlegg



1. Råvarer

 De ikke naturlige kuldemediene er kjemikaler som ikke finnes naturlig og som er syntetisk konstruert.

 Mediet tilhører gruppen halogeniserte hydrokarboner som fremstilles på basis av metan (CH4) eller etan (C2H6), ved at ett eller flere hydrogenatomer erstattes med en eller flere halogener.



2. Distribusjon

 De syntetiske mediene hadde egenskaper som blant annet ikke brennbart, luktfri. Mediet kunne i tillegg tilbys til en relativ lav pris. Dette var derimot før man erkjente skadevirkningene disse mediene hadde på det globale miljøet, som nedbrytning av ozonlaget og klimapåvirkning.



3. Markedsføring/Salg

 Det er nå svært viktig at det vises stor forsiktighet med å anskaffe kuldeanlegg med HFK som kuldemedium.




4. Bruk

 Syntetiske kuldemedier har vært anvendt til varmeveksling i kuldeanlegg, kjøleskap, frysedisker, AC-anlegg og andre typer kulde- og varmepumpetekniske innretninger i flere tiår. Historisk ble de syntetiske kuldemediene introdusert som et ”sikkert” kuldemedium og ble i Norge tatt i bruk fra 1960- tallet.

 Totale mengder syntetiske kuldemedier installert i Norge pr. 2003

HKFK: 1850 tonn

HFK med lav GWP < 2000: 1450 tonn

HFK med høy GWP >2000: 900 tonn

KFK: 200 tonn

Totalt 4400 tonn





5. Forlenget bruk

 EU har laget forordninger om hvorledes anleggene skal driftes for at utslippene skal bli minst mulig. For å tilpasse EU-forordningene for bruk av HFK til norske forhold, har Klima og forurensningsdirektoratet laget forslag til endring av produktforskriften for HFK. Forslaget ble sendt ut på høring 1.desember 2009. Høringsfristen var 19. januar 2010. I forhold til Europa for øvrig, er vi allerede sent ute da det er en rekke forhold som må være på plass før forskriften kan gjøres gjeldende. I EU-forordningene er det satt en rekke datoer for når disse skal gjøres gjeldene. De aller fleste datoene har allerede forfalt. I høringsutkastet konkluderes det med at bestemmelsene vil gjelde så snart regelverket er implementert i Norge. Vi må regne med at det blir en rekke overgangsordninger den første tiden.







6. Avfall



 All retur av brukt kuldemedium, må sendes inn til SRG.(stiftelsen returgass)

 Ved enhver innlevering kreves korrekt dokumentasjon og merking av avfallet. Dette er også en forutsetning for utbetaling av Statlig refusjon, utbetaling av pant eller ved eventuelle fakturering.









Gassenes avfallsperiode (livsløp)



 Import forbud

– KFK 01.01.1995

– HKFK 01.01.2010

 Slutt gjenbruk (etterfylling)

– KFK 01.01.2003

– HKFK 01.01.2010 (etterfylling med ny HKFK)

– HKFK 01.01.2015 (etterfylling med gjenvunnet HKFK)

 Avfallsperiodens slutt (antagelser)

– KFK 2010

– HKFK 2025

– HFK 2035



Kilder

-   Stiftelsen returgass(SRG)
-     Forum for kuldebrukere(FOKU)

Livsløpsanalyse papir

Av: Trond Erik Fugleberg


Introduksjon
Papirproduksjon er tradisjonellt ikke spesielt miljøvennlig, og har rykte på seg for både avskoging og miljøsynding. I de senere år har derimot papirprodusentene jobbet effektivt både med produktforbedring og miljøhensyn i sin produksjon. Om dette skyldes pålagte regler eller miljøengasjement er vel kilde til diskusjon.

Råvarer
Papir produseres i hovedsak av trevirke. Det finnes papirprodusenter over hele verden, og Norge er ikke noe unntak. Norske Skogs Saugbruk i Halden produserer 550 000 tonn magasinpapir årlig.
Råvarene til denne produksjonen hentes fra skog. Det er da også Norske Skog som eier papirfabrikken. Slik sett er tilgangen på råvarer stor og i nærheten. Transportmessig er dette gunstig.

Levetid
Levetiden på papir varierer selvsagt etter hvordan papiret behandles. Papir har et uttall bruksområder og behandles deretter. Noen av kriteriene til papir kan være hvordan papiret gjengir farger, bilder, mengdetekst, opasitet, følelse, format, transportkostnad (vekt), miljø og hvordan papiret skal behandles når trykksaken er ferdig. Hvis det da er snakk om en trykksak. Papir har som nevnt veldig mange bruksområder. Men produksjonsmåten er i bunn og grunn den samme.

Produksjonsmetode for papir
Papir produseres ved store anlegg hvor papirmasse (eller cellulose) blir presset sammen med vann, kjemikaler og limstoffer og ristet sideveis slik at fibrene legger seg i samme retning.

Miljø
Papirproduksjonen genererer en del avfall, som før var nettopp det, avfall. I dag blir dette avfallet nyttegjort til biobrensel som brukes i produksjonen av papir.

Gjenvinning
Papir kan i dag gjenvinnes til nytt papir. Papir som gjenvinnes kan ikke få samme hvithet som “nytt papir”, så det vanligste å gjøre er produsere kartong eller annen emballasje av resirkulert papir. Kravet til hvithet er mindre der, ettersom kartong ofte er gulfarget. Det er da forøvrig en misforståelse at papiret gjenvinnes, det er fibrene som gjenvinnes. Resten er avfallsstoffer. Det var lenge en diskusjon om prosessen med å gjenvinne papir ikke var spesielt miljøvennlig. Teknologien har gått framover, og vi kan idag konkludere med at det er miljøvennlig å resirkulere papir. Forutsatt at skogen er drevet på en god måte, vil nyplanting binde like mye karbondioksid i de nye trærne som den mengde som var i den gamle skogen. Karbondioksid frigjøres blant annet ved forbrenning av skogen eller returpapiret. Forbrenningen inngår i kretsløpet og forverrer ikke drivhuseffekten.

Fornybare materialer
Skogen, som er grunnlaget for papirproduksjon er fornybar. Det tar derimot tid, og det er også bare spesielle tretyper som kan brukes i denne produksjonen. Men, tilveksten av nytt virke er større enn uttaket.

Transport og distribusjon
Distribusjon er optimalisert i den forstand at pris på hele paller ut til trykkerier er betraktelig rimeligere enn å kjøpe mindre kvanta. Hele paller er enklere å transportere, lagre og produsere.
Papirtykkelse er vesentlig for transportkostnaden.Ved å velge en papirtype med høy gramvekt (for å tilfredstille lesbarhet, bildegjengivelse osv), kan man lett doble vekten på en ferdig trykksak. For å visualisere dette kan vi si at hvis en trykksak trenger en pall med papir, ca 700 kg, vil vi ved å velge et annet papir kunne doble denne vekten til 1400 kg. Dette er vesentlige elementer å ha med i kalkylen når man skal beregne prisen på en trykksak.
Et magasin som trykkes på vanlig 80 grams papir vil veie halvparten av en trykksak som trykkes på 160 grams papir, som f.eks ofte brukes i brosjyrer.

Læreplanmål
Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift
To kompetansemål relatert til miljø:
• arbeide i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
• følge gjeldende regelverk for kildesortering og utslipp til ytre miljø


Kort konklusjon/resultat
Jeg har forsøkt å belyse de viktigste leddene ved kretsløpet til papir. Dette er et komplekst tema med mange interessenter som alle drar i hver sin retning.
Papirprodusenter i Norden har gått fra å være klassens verstinger til å tenke miljøbevisst i alle ledd av livsløpet til papir. Det er ennå tiltak som kan iverksettes for å forlenge gjenbrukstiden til et papir, men dette forutsetter at vi som forbrukere kan gi avkall på litt av kvaliteten på noen av våre trykksaker.
Så kort sagt:
Som forbruker og enkeltindivid kan vi sammen, og bare da,  styre store selskaper til å endre sin holdning til sine egne produkter.

Det er da forøvrig veldig interessant å se at i mine gamle lærebøker som ble utgitt fra 1980 til 1985 ikke er nevnt med ett ord miljø eller hvilke tiltak som ble iverksatt for å ta hensyn til miljøet. Hverken når det gjelder bruk og produksjon av papir eller i noen annen form for produksjon innen den grafiske bransjen.




Lærebøkene:
Offsettrykking, Arild Henriksen, Bror Hinkel, Bjørn Hopland, Elling Nyrønning, Bernt Posti, Henry Verket. Universitetsforlaget 1983
Boktrykk, Øivind From Nilsen. Universitetsforlaget 1980.
Bokbinding, Kristian Myhrvold og Fred Pettersen. Universitetsforlaget 1980.
Reproteknikk/Reprofoto. Kjell Holsten 1985.
Alle bøkene var godkjent av Rådet for videregående opplæring i sitt utgivelsesår.


Nettkilder:   
mapnorge.no
papyrus.no
Papyrus.se
norskvann.no

Bøker/utgivelser:
Papir og miljø – en veiledning  fra Map (ikke årstall i publikasjonen)
Skreddersydde budskap om G-print, 2006, Papyrus Norge AS