Livsløpsanalyse papir

Av: Trond Erik Fugleberg


Introduksjon
Papirproduksjon er tradisjonellt ikke spesielt miljøvennlig, og har rykte på seg for både avskoging og miljøsynding. I de senere år har derimot papirprodusentene jobbet effektivt både med produktforbedring og miljøhensyn i sin produksjon. Om dette skyldes pålagte regler eller miljøengasjement er vel kilde til diskusjon.

Råvarer
Papir produseres i hovedsak av trevirke. Det finnes papirprodusenter over hele verden, og Norge er ikke noe unntak. Norske Skogs Saugbruk i Halden produserer 550 000 tonn magasinpapir årlig.
Råvarene til denne produksjonen hentes fra skog. Det er da også Norske Skog som eier papirfabrikken. Slik sett er tilgangen på råvarer stor og i nærheten. Transportmessig er dette gunstig.

Levetid
Levetiden på papir varierer selvsagt etter hvordan papiret behandles. Papir har et uttall bruksområder og behandles deretter. Noen av kriteriene til papir kan være hvordan papiret gjengir farger, bilder, mengdetekst, opasitet, følelse, format, transportkostnad (vekt), miljø og hvordan papiret skal behandles når trykksaken er ferdig. Hvis det da er snakk om en trykksak. Papir har som nevnt veldig mange bruksområder. Men produksjonsmåten er i bunn og grunn den samme.

Produksjonsmetode for papir
Papir produseres ved store anlegg hvor papirmasse (eller cellulose) blir presset sammen med vann, kjemikaler og limstoffer og ristet sideveis slik at fibrene legger seg i samme retning.

Miljø
Papirproduksjonen genererer en del avfall, som før var nettopp det, avfall. I dag blir dette avfallet nyttegjort til biobrensel som brukes i produksjonen av papir.

Gjenvinning
Papir kan i dag gjenvinnes til nytt papir. Papir som gjenvinnes kan ikke få samme hvithet som “nytt papir”, så det vanligste å gjøre er produsere kartong eller annen emballasje av resirkulert papir. Kravet til hvithet er mindre der, ettersom kartong ofte er gulfarget. Det er da forøvrig en misforståelse at papiret gjenvinnes, det er fibrene som gjenvinnes. Resten er avfallsstoffer. Det var lenge en diskusjon om prosessen med å gjenvinne papir ikke var spesielt miljøvennlig. Teknologien har gått framover, og vi kan idag konkludere med at det er miljøvennlig å resirkulere papir. Forutsatt at skogen er drevet på en god måte, vil nyplanting binde like mye karbondioksid i de nye trærne som den mengde som var i den gamle skogen. Karbondioksid frigjøres blant annet ved forbrenning av skogen eller returpapiret. Forbrenningen inngår i kretsløpet og forverrer ikke drivhuseffekten.

Fornybare materialer
Skogen, som er grunnlaget for papirproduksjon er fornybar. Det tar derimot tid, og det er også bare spesielle tretyper som kan brukes i denne produksjonen. Men, tilveksten av nytt virke er større enn uttaket.

Transport og distribusjon
Distribusjon er optimalisert i den forstand at pris på hele paller ut til trykkerier er betraktelig rimeligere enn å kjøpe mindre kvanta. Hele paller er enklere å transportere, lagre og produsere.
Papirtykkelse er vesentlig for transportkostnaden.Ved å velge en papirtype med høy gramvekt (for å tilfredstille lesbarhet, bildegjengivelse osv), kan man lett doble vekten på en ferdig trykksak. For å visualisere dette kan vi si at hvis en trykksak trenger en pall med papir, ca 700 kg, vil vi ved å velge et annet papir kunne doble denne vekten til 1400 kg. Dette er vesentlige elementer å ha med i kalkylen når man skal beregne prisen på en trykksak.
Et magasin som trykkes på vanlig 80 grams papir vil veie halvparten av en trykksak som trykkes på 160 grams papir, som f.eks ofte brukes i brosjyrer.

Læreplanmål
Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift
To kompetansemål relatert til miljø:
• arbeide i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
• følge gjeldende regelverk for kildesortering og utslipp til ytre miljø


Kort konklusjon/resultat
Jeg har forsøkt å belyse de viktigste leddene ved kretsløpet til papir. Dette er et komplekst tema med mange interessenter som alle drar i hver sin retning.
Papirprodusenter i Norden har gått fra å være klassens verstinger til å tenke miljøbevisst i alle ledd av livsløpet til papir. Det er ennå tiltak som kan iverksettes for å forlenge gjenbrukstiden til et papir, men dette forutsetter at vi som forbrukere kan gi avkall på litt av kvaliteten på noen av våre trykksaker.
Så kort sagt:
Som forbruker og enkeltindivid kan vi sammen, og bare da,  styre store selskaper til å endre sin holdning til sine egne produkter.

Det er da forøvrig veldig interessant å se at i mine gamle lærebøker som ble utgitt fra 1980 til 1985 ikke er nevnt med ett ord miljø eller hvilke tiltak som ble iverksatt for å ta hensyn til miljøet. Hverken når det gjelder bruk og produksjon av papir eller i noen annen form for produksjon innen den grafiske bransjen.




Lærebøkene:
Offsettrykking, Arild Henriksen, Bror Hinkel, Bjørn Hopland, Elling Nyrønning, Bernt Posti, Henry Verket. Universitetsforlaget 1983
Boktrykk, Øivind From Nilsen. Universitetsforlaget 1980.
Bokbinding, Kristian Myhrvold og Fred Pettersen. Universitetsforlaget 1980.
Reproteknikk/Reprofoto. Kjell Holsten 1985.
Alle bøkene var godkjent av Rådet for videregående opplæring i sitt utgivelsesår.


Nettkilder:   
mapnorge.no
papyrus.no
Papyrus.se
norskvann.no

Bøker/utgivelser:
Papir og miljø – en veiledning  fra Map (ikke årstall i publikasjonen)
Skreddersydde budskap om G-print, 2006, Papyrus Norge AS